Fia.

En reise er forbi.

En sjel har reist hjem.

En bønnens mor du har vært her nede.

Alltid du oss i dine tanker bar,

en bønn for våre dager,

av deg hver dag ble sendt til Gud.

Det har gledet oss inderlig.

Når jeg lukker mine øyne,

jeg ser deg smile, ditt ansikt,

varmt,

fullt av kjærlighet.

Et fantastisk menneske du var.

Et vakkert menneske var du.

Du var så glad i oss,

det viste du med hele deg.

Jeg minnes dine klemmer,

din godhet, jeg kjenner det her,

det gjør godt i hjerterota.

Du delte alltid litt av himmelskatten,

den strålte ut av hele deg.

Du alltid for meg ett forbilde har vært,

alltid andre du har tenkt på først,

omsorgsfullt og hjertelig.

En ny reise har du startet,

den starter med himmelfest

og gjensyn med farfar.

Gud har tatt deg hjem til seg,

En skatt er fra oss dratt,

mitt hjerte er trist...

tårene triller.

Til Jesus du har dratt, Fia,

vi gleder oss for det!

Deg vil jeg alltid minnes,

bære med meg i mitt hjerte,

videre på livets ferd.

Og en dag igjen vi vil treffes,

i himmelen...

I dag har vår kjære kjære Fia, min farmor, reist hjem til himlen. En veldig veldig trist dag. Men dette er noe Fia har gledet seg til i så mange år, helt siden farfar reiste i forveien...så på en måte er det vel en gledens dag også... ikke for oss her nede som har mistet en kjær kjær venn, en stor skatt, for oss er det vanskelig å forstå...men i himlen er det fest!