Fias sang, sangen hun likte best av alle, den ble sunget flere ganger i løpet av dagen, en kjent og kjær sang:
Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus det er evig, Ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle Alle sjeler inn til Gud.
Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, Intet annet frelse kan.
Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, La det runge over jord!
Intet annet verden bringer Håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, For det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike Skyte friske skudd på ny.
Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjelp'løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn.
Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.
Tusen takk for rosene, Elise, de blomstrer og lukter så godt i stua vår...
I dag har vår kjære kjære Fia, min farmor, reist hjem til himlen. En veldig veldig trist dag. Men dette er noe Fia har gledet seg til i så mange år, helt siden farfar reiste i forveien...så på en måte er det vel en gledens dag også... ikke for oss her nede som har mistet en kjær kjær venn, en stor skatt, for oss er det vanskelig å forstå...men i himlen er det fest!