Romjul. Det er så deilig å ha ferie! Og det er så godt å kjenne at kroppen kommer seg til krefter igjen, vi nyter feriedagene og prøver å lade batteriene for det nye året som venter snart... Vi er kommet tilbake fra ferien i trøndelag, nå er vi i snøfulle Nittedal igjen, ja, for det var jo kommet 40cm med snø da vi kom hjem fra ferie...litt av en jobb vi fikk med å skuffe snø da vi kom fra ferien! I går var vi på ultralyd og fikk se den lille guttefanten som romstrerer inne i magen min, alt så bare flott ut der inne i følge jordmor! Vi hadde også juleselskap med gjester fra Halden i går, koselig å se mormor og morfar og tantene igjen! Ellers så skal vi feire nyttår sammen med familien Wethelund, det tror vi blir koselig! Håper alle har en flott romjul og gleder seg til å ta fatt på et nytt år snart!

Takker for alle flotte julegaver, julebrev, julekort, julemeldinger, julehilsninger...vi er så takknemlige!

Noen bilder fra jula så langt:

Baking av pepperkaker rett før vi dro på juleferie!

Koselig å sitte på fanget til kusine Beti å se på barne-tv!

Aking og skiprøving utenfor hos farmor og farfar...

Ei tulle som vil gjøre akkurat som farfar; sitte i lenestolen og lese avisa!

Snøen som venta da vi kom hjem fra ferie...

Julefred. Og så var juleferien kommet. Vi reiste nordover til Soknedal i går, turen gikk glatt med tålmodige barn. Nå roer vi ned her på Bakketun hos farmor og farfar og nyter ferien. Det er deilig å kjenne formen stige igjen, jeg er kanskje litt mer sliten enn til vanlig, men vil anse meg som frisk bortsett fra ansiktslammelsen som ikke har gått noe tilbake enda. Vi skal være her oppe helt til fjerde juledag, da må vi forte oss hjem igjen da vi skal på ultralyd femte juledag. Det kan hende vi legger ut litt julebilder etterhvert mens vi er her, vi får se hva vi får til... Vi håper alle har fått julestemninga i hus og vi håper alle har det bra der dere er. Vi ønsker alle en riktig gledelig jul og en fredfull høytid! Gud velsigne dere og bevare dere!

Nå er den hellige time

vi står i stjerneskinn

og hører klokkene kime

nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor

synger om fred på vår jord

verden var aldri helt forlatt

en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover

nå er guds himmel nær

vår lange vandring er over

stjernen har stanset her

Se himlen ligger og hviler

på jordens gule strå

vi står rundt krybben og smiler

for vi er fremme nå

Nå kan vi drømme om den fred

som vi skal eie en gang

for dette barn har himlen med

og jorden fylles med sang

Endelig hjemme! Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hva som har skjedd den siste uka og mine tanker rundt det. Det blir sikkert litt gjentagelser i forhold til det Jostein har skrevet, men enklest sånn for å få sammenhengen...

Dr. House. Det er sikkert en del av dere som har sett eller vet om serien som har gått på nrk. Om en lege som stort sett bruker tiden sin til å lete etter diagnoser sammen med sine medleger. Denne sykehusopplevelsen min kan nesten sammenlignes med en episode i dr. House, hvis vi ser bort i fra alle krampeanfallene som finner sted i serien. Legene har grublet og diskutert hele uka, men de har vel aldri kommet fram til hva som feiler meg. Jeg har tatt mange undersøkelser. MR, blodprøver, spinalprøver og nevrologiske undersøkelser... Det er ekkelt å ligge på sykehuset og se at legene sliter med å finne ut hva som er galt. Man ligger å grunner på det og setter seg opp mange tanker selv også. Har jeg kreft? Har jeg svulst? Farlig hjernehinnebetennelse? Går det bra med babyen? Man kan bli gal av å ligge å gruble der man ligger alene på et hvitt sykehusværelse. Men heldigvis har de avkrefta mange skumle diagnoser i løpet av uka, som gjør all ting litt lettere. De fant blant annet ingenting på MR-bildene og jeg fikk tatt ultralyd av babyen som viste at den hadde det bra!

Det er makt i de foldede hender. Jeg ble innlagt med kraftig øresus, svimmelhet, kraftig hodepine og slapphet. Symptomene mine ble kraftigere etter innleggelsen, CRP'en(infeksjonsindikator) steg fra 120 til 160 og jeg fikk høyere feber. Alt kunne se ut som om den skumle infeksjonen fikk større makt over kroppen. Men på fredags kveld ønsket de å ta en ny spinalprøve av ryggmargen min, men jeg følte snodig nok at kroppen var i bedring og jeg ba om at de skulle ta ny CRP først. De gjorde det vel helst for min skyld, tror ikke de hadde helt troa på dette selv. Men da hadde CRP'en sunket masse og de kunne avvente den vonde spinalprøven litt lenger. Dagen etterpå var CRP'en sunket i enda større grad og det begynte å se lysere ut for min almenntilstand også. De måtte bare innse at de ikke kom til å finne noen konkret diagnose på infeksjonen min, men satte et lite holdepunkt på at det antageligvis var en hjernehinnebetennelse forårsaket av virus.

Ansiktslammelsen. Jeg ba om å få dra hjem å slappe av selv om jeg ikke var frisk, jeg følte ikke jeg klarte å slappe av tilstrekkelig på sykehuset. Jeg fikk lov til det siden jeg var i bedre form og CRP'en var synkende. Tre timer etter at jeg kom hjem begynte det å prikke så rart i høyre ansiktshalvdel. Jeg fikk en fornemmelse av å ikke få puste og begynte å merke at jeg ikke klarte å bevege musklene i ansiktet. Jostein ringte bakvakta på sykehuset og jeg ble henta i ambulanse. Jeg tenkte at nå er det virkelig noe alvorlig som skjer. Det ble tatt ny spinalprøve og nevrologen kom å undersøkte meg. De fant ut at det bare var nerven ut til ansiktet som var skadet og ikke noe galt med hjernen. De begynte å få mistanke om Boreliose(Flåttbitt) og jeg ble satt på mange forskjellige antibiotikaer bare for å være på den sikre siden. Det er ekkelt å være lammet i halve ansiktet, det kjennes ut som jeg har vært å fjernet en stor visdomstann og øyet klarer jeg ikke å lukke helt. Et par bilder:

Her prøver jeg meg på et smil...det går ganske dårlig!

Siden lørdagen har jeg gått på antibiotika. De har ikke funnet tegn til Boreliose i prøvene, men tørr ikke ta bort antibiotikaen i sikkerhetsskyld, det er visst en lumsk bakterie vi har med å gjøre som kan gjemme seg godt i kroppen. Formen er stigende, men jeg er forsatt preget av å ha hatt en alvorlig infeksjon. Jeg har vondt i hodet og øresus i en viss grad enda og jeg klarer ikke konsentrere meg så godt eller gjøre flere ting samtidig, da går det i surr. Legene tror at jeg enten har hatt en hjernehinnebetennelse eller en borelioseinfeksjon. Jeg føler selv at jeg har blitt fyllt av stor bønnemakt og av den grunn blitt fortere frisk enn hva legene kanskje forventet. Så tusen takk for all omtanke og bønn, det setter vi stor pris på!

Jeg skal inn til poliklinisk antibiotikabehandling helt fram til 19. desember. Det er kraftig antibiotika som må gis for at det skal virke helt opp til hjernen og det kan derfor ikke tas tabletter som er trygge for fosteret, den må derfor tas intravenøst eller intramuskulært. Ansiktslammelsen er intakt, den kan vare opp til tre måneder sa legene, så be gjerne om at følelsene må komme raskt tilbake. Nå er vi ved godt mot og håper at formen min stiger og at vi kan ta juleferie den 19.desember og få en rolig og fin julehøytid da...for nå orker vi ikke så mye mer action!

Merete er sjuk

Merete ringte meg på jobb på tirsdag ettermiddag og klaget over hodepine og svimmelhet. Kvelden gikk uten at vi tenkte så mye over det annet enn at vi trodde at hun var sliten etter en lang dag. Onsdag ble hun verre og på kvelden dro vi på legevakta der hun fikk tatt CRP som var på 122. Da ble hun sendt videre til Ahus (sykehuset) for videre undersøkelser. De tok først masse blodprøver, men de var helt fine. Så tok de spinalprøve (tappet ut masse veske fra ryggmargen som gjorde veldig vondt), men de prøvene var også fine. Legene klødde seg i hodet så de ble såre, men de klarte ikke å finne ut hva det kunne være. Torsdag gikk med flere prøver og mer legegrubling. Utpå dagen tok de MR av hjernen hennes og den var heldigvis også helt fin.

Mistanken gikk ettervært mot hjernehinnebetennelse, men legene var ikke sikre ettersom de ikke hadde funnet noe på spinalprøven. Listeriabakterien ble også vurdert, men heller ikke der kunne de finne ut noe sikkert. Hun ble værende på sykehuset hele fredag og hadde fortsatt veldig vondt i hodet og kastet opp en del.

I dag (lørdag) hadde CRP`en gått ned til 80 og hun følte seg i litt bedre form. Hun fikk tatt ultralyd for å sjekke at babyen hadde det bra, og det hadde den. Ettersom det så ut som hun var på bedringens vei fikk hun lov til å komme hjem selv om de ikke visste hva som feilte henne. Hun kom hjem i sjutiden i kveld, men etter et par tre timer på sofaen fikk hun plutselig lammelser i den ene sida av ansiktet. Legen på sykehuset som vi hadde fått nummeret til i tilfelle det skulle være noe ville ha henne inn igjen for enda flere undersøkelser, men trodde mest sannsynlig at det var den samme infeksjonen som lammet en nerve. Så nå er hun tilbake på sykehuset og vi håper de klarer å finne ut hva som feiler henne denne gangen. De tar i skrivende stund enda flere prøver og passer godt på henne.

Tusen takk til Øyvind og Birgitte som satt barnevakt onsdag og torsdag kveld, og til svigermor og svigerfar som har vært barnevakt og husmorvikarer fredag kveld og lørdag. Og ikke minst tusen takk for all forbønn. Be videre.

Advent og vintertid. Nå er stjernene hengt opp og snøen og kulda har kommet. Det gir god førjulsglede! Vi har vært en liten tur ut i dag og prøvd snøen, men det var veldig kaldt og snøen var veldig hard og vanskelig å gå på for små bein, så vi ble fort kald og måtte gå inn igjen. Men det var godt å puste inn frisk kald luft og kjenne/smake på snøen...

Tjoho... Endelig, etter seks måneder med blod, svette, tårer, spikring, saging, muring, pussing, maling, feiling, mer pussing, vasking..., kunne Jakob i går kveld flytte inn på sitt nye rom! Det er jo alltids litt småtterier igjen som bildeopphenging og gardiner og den slags, men Jakob synes det var helt topp å kunne prøve ut det nye rommet sitt. Gangen begynner også å ta form, men vi kommer sikkert til å holde på en stund til med detaljer, maling av dører og litt listlegging. Så er det bare boden som står igjen, den skal vi prøve å få ferdig til jul. Jostein er husets helt, han har stått på nesten hver kveld etter ungenes leggetid og så mye som mulig i helgene i tillegg, mens jeg har prøvd å hjelpe til så godt jeg kan med annet husarbeid, barnepass og diverse småtterier. Jostein er flink og har hatt en utrolig ståpåvilje for at ting skal komme i orden! Så han skal ha all æren... her er noen bilder:

Hyttehelg på Blefjell! Nå har vi kommet hjem fra en flott helg på Blefjell. Vi var så heldig å få låne min onkels hytte og da tok vi med oss familien Wethelund og dro avsted. Vi fikk masse snø, senere masse regn. Ungene storkosa seg med å boltre seg i snøen og prøve ski og akebrett igjen. Vi har baka boller, spist masse mat, spilt spill, slappa av, kikka på film og så har det blitt litt bråk og krangling innimellom som man kanskje må regne med når 5 unger skal prøve å leke fint sammen en hel helg... Det ble i hvertfall en fin helg å se tilbake på! Her er noen bilder...

Ingeborg prøver å kle på seg sjøl når vi skal til å reise avgårde...

Frokostspising!

Jakob hjelper til med å koste bilen.

Hytta!

Ingeborg er storfornøyd over å få låne storebrors rattkjelke!

Husking på høyt nivå...

Boller i ovnen...

Farsdag! For en uke siden var det pappadag og da måtte den flinke og flotte pappaen i huset her gjøres stas på, så da ble det kakelaging og kakespising....nam, nam!