Tilbake til hverdagen... I går begynte Jostein på jobb igjen, og jeg har fått prøvd meg alene med de to små. Det er litt å ta seg til med en utålmodig 2åring og ei lita som til stadighet er sulten og krever pupp og oppmerksomhet...men foreløpig er jeg ikke blitt skremt. Tror det skal gå veldig bra når jeg bare får noen flere dagers trening!

På en av cd'ene til Jakob er det en sang skrevet av Louis Jacoby som heter "Hverdag". Den passer fint til oss som er foreldre...

Når en morragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå

En gang vil du savne slitet

da er det for sent å vite

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet

blir litt mer enn du kan tåle

Og du kjefter på en glede og en lek

Når du har glemt å leve

midt i hverdagen og strevet

Og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på

den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

Det er du som gjør din dag og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra

Si meg hvem er stor og hvem er liten da

Når fremtidshavet ligger som et speil

Så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda'

Du ber en stille bønn da

Om at unga ikke våkner klokka fem

Men Vårherre kan`ke love

At du skal kunne sove

Når to små kommer inn med morraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Nå sover begge fredfullt...vi får nyte freden så lenge den varer! Ingeborg våkner vel snart og skal ha mat...